Se for deg å komme til et nytt land. Alt er ukjent – språket, kulturen, skolen, reglene, menneskene. For mange ungdommer som har flyktet fra krig, uro eller usikkerhet, kan det første møtet med norsk skole være preget av en blanding av forhåpninger og tvil.
"Vil jeg skjønne hva som blir sagt? Hvordan passer jeg inn? Hva kan jeg bidra med?"
I norske klasserom kjenner mange elever på denne usikkerheten hver eneste dag. I 2025 forventes det at mer enn 12.000 nye flyktninger skal starte nye liv i Norge. De bærer med seg historier og erfaringer som få andre deler, og står samtidig overfor forventninger om å tilpasse seg et helt nytt samfunn.
I en tid preget av økte strømmer av flyktninger, ser vi en gyllen mulighet til å bygge broer – mellom mennesker og lokalsamfunn, mellom drøm og mestring. Disse unge menneskene kommer til Nord-Norge med energi, ideer og vilje – og med de rette verktøyene kan de bli en kraft i distriktsutviklingen. Gjennom ungdomsbedrift får disse elevene ikke bare en introduksjon til norsk skolehverdag – de får en arena der de får vise hvem de er, hva de kan, og hva de drømmer om. Det handler ikke bare om å lære – men om å bli sett. Det er nettopp denne visjonen som står i kjernen av vårt nye integreringsprosjekt, der ungdomsbedrift blir en bro for læring, fellesskap og verdiskaping.
Ungdomsbedrift, utviklet av Ungt Entreprenørskap, er mer enn nok en skoleaktivitet. Elevene får en trygg ramme for å prøve, feile, lære og lykkes. De må finne en idé, samarbeide om produkt og salg, presentere for andre og takle utfordringer – alt på norsk. Dette gir elevene mening, eierskap og selvtillit. Språk blir verktøy, ikke barrierer.
Fra høsten 2025 skal denne metoden for integrering skaleres opp i et landsdekkende pilotprosjekt: Ungt Entreprenørskap Arktis og Ungt Entreprenørskap Nordland har fått støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge til å bygge opp ungdomsbedrift i innføringsklasser ved tre videregående skoler – én i Nordland, én i Troms og én i Finnmark. Målet er å legge til rette for aktivitet som styrker språk, lokal involvering og entreprenørskap i ett. Dette er ikke bare skoleutvikling – det er distrikts- og samfunnsutvikling, der integrering og næringsliv veves sammen. Deltagerskolene er:
I mange deler av Nord-Norge utfordres vi av fraflytting, færre hender og tapt lokal kompetanse. Samtidig ser vi at innflyttere representerer en uutnyttet ressurs. Ved å koble dem til ungdomsbedrift skaper vi ikke bare et sted å høre til – vi reparerer distriktene. Nye arbeidsplasser, økte skattegrunnlag og levende lokalsamfunn kan være konsekvensen av denne type målrettet integrering.
Når elever i innføringsklasser får utvikle sine egne ungdomsbedrifter, skjer det noe viktig: De blir ikke bare integrert i samfunnet, de blir en del av det. De får eierskap, medvirkning og selvtillit – samtidig som de utvikler språk, fagkompetanse og forståelse for arbeidslivet.
Dette er verdiskaping i ordets bredeste forstand: sosial, kulturell og økonomisk. Og det skjer lokalt – i klasserom i Alta, Harstad eller på Senja – men ringvirkningene kan bli regionale og nasjonale. Med riktig støtte og retning kan disse ungdommene bli morgendagens entreprenører, arbeidstakere og samfunnsbyggere i nord.
