Vi ser stolt tilbake på 2025 og den aktiviteten som har utspilt seg på skoler, studiesteder og i næringslivet over hele regionen vår. Året har vært preget av både bredt nedslagsfelt for våre ungdomsbedrifter og nye metoder for hvordan vi jobber med bedriftsprogrammene våre på alle nivå.
I en tid hvor samfunnet står overfor store omstillinger, er entreprenørskap i skolen viktigere enn noen gang. Vi ser at de unge i Troms, Finnmark og på Svalbard har både viljen evnen til å skape og finne løsninger på komplekse utfordringer innen bærekraft, teknologi og kultur. Ved å gi dem verktøyene til å løse problemer, gir vi dem samtidig verktøyene de kna bruke til å skape sin egen fremtid og utviklingen av landsdelen vår.
Vi dokumenterer et år med rekordhøy deltakelse og sterke partnerskap, og retter en stor takk til lærere, kommuner og våre samarbeidspartnere i næringslivet som gjør det mulig å bygge broer mellom teori og praksis. Sammen forbereder vi neste generasjon for et arbeidsliv i endring.
I en tid der Nord-Norge tar imot mange nye landsmenn fra andre steder i verden, er behovet for gode integreringsverktøy viktigere enn noen gang. Med støtte fra Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge har Ungt Entreprenørskap Arktis og Nordland i 2025 startet et målrettet prosjekt der ungdomsbedrift brukes som verktøy i innføringsklasser på videregående skoler. Prosjektet handler om å gi elever i innføringsklasser mer enn bare teoretisk norskopplæring. Gjennom ungdomsbedrift får de en praktisk arena hvor de kan lære språk i en naturlig sammenheng, forstå norsk arbeidsliv og bygge nettverk i sine lokalsamfunn. Pilotåret involverer tre videregående skoler i nord: Vadsø, Senja og Saltdal.
I mange deler av Nord-Norge utfordres vi av fraflytting, færre hender og tapt lokal kompetanse. Samtidig ser vi at innflyttere representerer en uutnyttet ressurs. Ved å koble dem til ungdomsbedrift skaper vi ikke bare et sted å høre til – vi reparerer distriktene. Nye arbeidsplasser, økte skattegrunnlag og levende lokalsamfunn kan være konsekvensen av denne type målrettet integrering.
Når elever i innføringsklasser får utvikle sine egne ungdomsbedrifter, skjer det noe viktig: De blir ikke bare integrert i samfunnet, de blir en del av det. De får eierskap, medvirkning og selvtillit – samtidig som de utvikler språk, fagkompetanse og forståelse for arbeidslivet.
Dette er verdiskaping i ordets bredeste forstand: sosial, kulturell og økonomisk. Og det skjer lokalt – i klasserom i Alta, Harstad eller på Senja – men ringvirkningene kan bli regionale og nasjonale. Med riktig støtte og retning kan disse ungdommene bli morgendagens entreprenører, arbeidstakere og samfunnsbyggere i nord.
Dette prosjektet handler om mer enn skolegang; det er en satsing på samfunnsutvikling. I distrikter preget av fraflytting representerer disse ungdommene en viktig ressurs. Ved å gi dem verktøyene til å bli morgendagens arbeidstakere og verdiskapere, bidrar vi til å sikre fremtidens næringsliv i Nord-Norge.
2025 ble et merkeår for entreprenørskap i de videregående skolene i nord. Over 800 ambisiøse elever fra Troms, Finnmark og Svalbard tok steget og registrerte sine egne ungdomsbedrifter: en ny rekord for UE Arktis. Økningen er resultatet av en målrettet og langsiktig innsats. Gjennom en årrekke har vi prioritert å bygge et sterkt lag rundt de dyktige ungdomsbedriftslærerne våre, samtidig som vi har jobbet strategisk med å åpne dører for nye studieretninger. Ved å implementere UB-metodikken på stadig flere linjer, sikrer vi at et bredere lag av unge mennesker i vår landsdel som deler samme entreprenørskapsånd.
Mars 2025 brøt vi vår egen rekord, da vi arrangerte vårt største fylkesmesterskap for ungdomsbedrifter noensinne. Med 80 bedrifter og nærmere 400 elever fra Troms, Finnmark og Svalbard, fortsetter mesterskapet å være en av de viktigste møteplassen for unge gründere i regionen.
For å håndtere den rekordstore deltakelsen og sikre alle elevene en god arena for mestring, introduserte vi et nytt, rullerende konkurranseformat på Jekta Storsenter. Dette ga hver bedrift fastsatt tid til tre kjerneaktiviteter:
Profilering på stand: Formidling av produkter og tjenester til publikum og jury.
Dybdeintervjuer: Jurysamtaler hvor elevene forsvarte sine forretningsmodeller.
Pitching fra scene: Formidling av bedriftenes visjoner foran et større publikum.
Mesterskapet strakte seg over to dager, og gjennom hele arrangementet vurderte en bredt sammensatt jury fra det lokale næringslivet alt fra bærekraft og innovasjonsgrad til økonomisk forståelse og vekstpotensial. Samarbeidet mellom alle parter viser hvordan fylkesmesterskapet fungerer som en feiring av hvordan skole og næringsliv kan samarbeide for å utvikle fremtidens verdiskapere.
Blant mange sterke bidrag i 15 ulike kategorier, var det to bedrifter som gikk helt til topps og sikret seg tittelen "Beste Ungdomsbedrift" i samarbeid med Innovasjon Norge Arktis:
🥇 Seal It UB (Troms), Heggen videregående skole
🥇 Vågen Catering UB (Finnmark), Nordkapp videregående skole
Disse to, sammen med flere andre kategorivinnere, representerte landsdelen vår under Norgesmesterskapet senere på våren. Fylkesmesterskapet viser med all tydelighet at skaperlysten i nord fortsatt står sterkt.
Under årets Norgesmesterskap på NOVA Spektrum i Lillestrøm markerte våre lokale ungdomsbedrifter seg. Blant totalt 66 bedrifter fra hele landet, deltok seks bedrifter fra Troms og Finnmark. To av disse sikret seg pallplasseringer i tøff nasjonal konkurranse.
Produsveis UB fra Kirkenes videregående skole gikk helt til topps og vant 1. plass i Kulturnæringsprisen. Bedriften har spesialisert seg på bærekraftige reparasjonstjenester, og juryen la særlig vekt på hvordan bedriften kombinerer solid håndverk med stedsutvikling. Ved å ivareta tradisjonelle metoder i en moderne kontekst, viser elevene hvordan entreprenørskap kan bidra til å forvalte viktig kulturarv.
Fra Nordkapp videregående skole deltok Vågen Catering UB, som tok en sterk 2. plass i kategorien Beste yrkesfaglige bedrift. Deres produkt basert på laksskinn er et konkret eksempel på ressursutnyttelse og innovasjon i matindustrien, og juryen trakk frem bedriftens yrkesstolthet og det tydelige markedspotensialet i produktet.
"Vi er veldig stolte over hvordan våre representanter fra nord fronter landsdelen med kompetanse og skaperkraft."
Gjennom områdesatsingen i Kroken samarbeider Tromsø kommune og staten om et langsiktig løft for bydelen. Et sentralt mål i dette arbeidet er å skape inkluderende møteplasser og attraktive aktiviteter. For å sikre at utviklingen treffer de behovene som finnes, er det avgjørende å ikke bare snakke om ungdom, men også snakke med dem.
Her kommer Ungt Entreprenørskap inn.
I samarbeid med områdesatsingen inviterte Ungt Entreprenørskap hele 8. trinn ved Kroken skole til en innovasjonscamp hvor elevene fikk i oppgave å tenke kreativt rundt hvordan de selv ønsker å forme sitt eget nærmiljø. Gjennom gruppearbeid og idéutvikling presenterte elevene en rekke konkrete løsninger for en mer levende bydel. Det viktigste med en slik prosess er at elevenes stemmer blir hørt og tatt på alvor. Forslagene fra innovasjonscampen inngår nå som en del av kommunens beslutningsgrunnlag i det videre arbeidet med områdesatsingen.
Dette er lokaldemokrati i praksis. Ved å involvere ungdom i reelle problemstillinger, gir vi dem ikke bare erfaring med innovasjon, men også en følelse av eierskap til utviklingen av sin egen bydel - og som vi så gjennom prosessen har ungdommen klare visjoner for hvordan vi kan bygge gode lokalsamfunn.
I 2025 ble det tatt et stort grep for å styrke samhandlingen mellom ungdom og arbeidsliv i nord, da Senjakonferansen og Sjømatkonferansen slo seg sammen til én felles kraftsatsing. Under det treffende temaet «TETT PÅ», har denne sammenslåingen etablert seg som en av de viktigste møteplassene i regionen for ungdom og arbeids- og næringsliv. En bevisst satsingen på å transformere en tradisjonell næringskonferanse til en levende ungdomskonferanse, hvor dagens beslutningstakere og morgendagens verdiskapere møtes på like fot, er i tråd med vår visjon og våre verdier. Derfor er vi i Ungt Entreprenørskap Arktis er både stolte og begeistret over at vi, til tross for de store organisatoriske endringene, fortsatt er en prioritert samarbeidspartner for konferansen.
Dette tette samarbeidet gir elevene våre mulighet til å få unik innsikt i sjømatnæringen og andre sentrale industrier. Ved å koble unge talenter direkte på næringslivet i slike profesjonelle rammer, skaper vi motivasjon og bygger den stoltheten og tilhørigheten som skal til for at de unge ønsker å satse på en fremtid i nord.
Ungt Entreprenørskap Arktis har i mange år bistått dyktige studentbedrifter, der suksesshistorier som Marine Spark SB (nå Marine Spark X AS) har vist det enorme potensialet som ligger i å satse på entreprenørskap i høyere utdanning. Likevel har den største utfordringen tidligere vært mangelen på en fast og forutsigbar arena for rekruttering.
I 2025 markerte vi et viktig vendepunkt i arbeidet med Studentbedrift på UiT. Gjennom et nytt samarbeid med Handelshøgskolen i Tromsø fikk vi for første gang innpass i det nye masteremnet BED-3117. Dette innebar at en hel klasse med motiverte studenter fikk etablere og drive studentbedrift som en integrert del av studieløpet. Ved å operere innenfor disse kontrollerte rammene kunne vi:
Tilby en mer systematisk oppfølging av studentene.
Gi en grundigere innføring i entreprenørskapsmetoden.
Sikre en mer bærekraftig veiledning over tid.
Resultatene fra pilotprosjektet ved Handelshøgskolen har vært svært positive, og interessen har allerede spredt seg til andre fagmiljøer. Dette gjør at vi går inn i 2026 med forventninger om at Studentbedriftsmetoden vil bli «fast inventar» i langt flere emner ved universitetet. Dette skiftet fra tilfeldige enkeltprosjekter til faste utdanningsløp er avgjørende for å bygge en varig kultur for nyskaping og kommersialisering blant studentene her oppe i nord.
Våren 2025 markerte startskuddet for «Unge Bølger», det største tverrfaglige prosjektet Ungt Entreprenørskap Arktis har arrangert for grunnskolene i Vest-Finnmark. Med 143 elever var dette en uke dedikert til innovasjon, skaperglede og dypdykk i en av landsdelens viktigste næringer. Gjennom en intensiv uke jobbet 29 elevbedrifter med reelle problemstillinger fra havbruksnæringen. Prosjektet var et tett samarbeid mellom UE Arktis, Cermaq, Laksens Hus Alta og Finnmark fylkeskommune. Ved å koble elevene direkte på næringslivet, fikk de bryne seg på faktiske utfordringer knyttet til bærekraft og teknologi.
Målet med Unge Bølger var å gi elevene praktisk erfaring med innovasjonsprosesser – fra idéutvikling og forretningsmodeller til den endelige presentasjonen på scenen. En sentral filosofi i gjennomføringen var prinsippet om at entreprenørskap skal komme «i stedet for, og ikke i tillegg til». Ved å integrere prosjektet i tråd med fagfornyelsen (LK20), fikk elevene trene på problemløsning og evnen til å omsette idéer til handling innenfor rammene av den ordinære undervisningen.
Den store finalen for Unge Bølger 2025 fant sted på City Scene i Alta den 19. mai. Her presenterte elevbedriftene sine bærekraftige løsninger for en jury bestående av representanter fra både kommunen og lokalt næringsliv. Nivået på bidragene bekreftet prosjektets verdi som en brobygger mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet i nord.
Dette pilotåret har lagt et solid grunnlag for videre regional utvikling, og viser hvordan vi kan fremme utforskertrang og engasjement for lokale hjørnesteinsbedrifter allerede i grunnskolen.
Prosjektet som fikk navnet Unge Bølger startet først i Sør-Troms, og skal i 2026 gjennomføres i Sør-Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark i samarbeid med lokalt arbeids og næringsliv.
"Unge Bølger handler om å gi de unge verktøyene de trenger for å mestre fremtidens kompetansebehov."
2025 har vært et økonomisk utfordrende år for kommunesektoren, både i vår region og i landet for øvrig. Mange kommuner har vært nødt til å gjennomføre krevende prioriteringer og store kutt for å sikre driften. I et slikt økonomisk klima er vi i Ungt Entreprenørskap Arktis derfor svært stolte over den tilliten vi har blitt vist.
Til tross for trange budsjettrammer valgte nesten samtlige av våre samarbeidskommuner å fornye sine avtaler med oss i 2025. Dette er ikke bare en formell forlengelse av et samarbeid, men et sterkt signal om at kommunene anerkjenner verdien av vårt arbeid.
Dette illustrerer at lokalpolitikerne ser på praktisk læring, entreprenørskap og kreativitet som kritiske investeringer – ikke bare for den enkelte elev, men for lokalsamfunnets fremtidige attraktivitet og vekstkraft.
At kommunene prioriterer Ungt Entreprenørskap i en tid med tøffe økonomiske valg, viser at metoden vår treffer kjerneoppgavene i skolen og samfunnsutviklingen. Vi er også i dialog med flere kommuner vi tidligere ikke har hatt avtale med om å få en på plass. Ved å opprettholde og danne nye avtaler med kommunene sikrer vi at barn og unge i Arktis fortsatt får tilgang til arenaer der de lærer å se muligheter og omsette idéer til handling. Dette tette samarbeidet med kommunene er fundamentet som gjør det mulig for oss å være en brobygger mellom skole og arbeidsliv i hele regionen.
Selv om 2025 har vært preget av konsolidering og vekst, ser vi ingen grunn til å senke ambisjonsnivået i året som kommer. Erfaringene vi har høstet tar vi med oss inn i 2026, hvor vi skal spisse innsatsen ytterligere for å fremme innovasjonskraft i hele utdanningsløpet.
Gjennom en fornyet avtale med universitetet skal vi bygge videre på suksessen fra Handelshøgskolen. Målet er at Studentbedrift skal bli en naturlig del av flere emner ved UiT Norges arktiske universitet, slik at vi fanger opp skaperlysten i høyere utdanning enda bredere. Samtidig viser resultatene fra våre innføringsklasser at entreprenørskap er et av våre kraftigste verktøy for inkludering. Vi skal nå evaluere pilotåret og skalere opp metodikken til flere skoler i nord.
Vi skal også styrke den regionale forankringen gjennom tettere dialog og skreddersydde prosjekter som «Unge Bølger», som sikrer at entreprenørskap i skolen kobles direkte til det lokale næringslivets kompetansebehov. For 2026 setter vi i tillegg sikte på nye prosjekter som utnytter det internasjonale potensialet som ligger i arktisk samarbeid. Ved å forene lokale behov med globale perspektiver, rigger vi neste generasjon for fremtidens arbeidsliv.
