Hvordan møter vi et fremtidig arbeidsliv som ingen kjenner?

Møre og Romsdal · 8 nov 2016

Hvordan møter vi et fremtidig arbeidsliv som ingen kjenner?

28. oktober skrev DN Magasinet om bedrifter med roboter i styret, førerløse tog og slakterier uten slaktere. Automatisering og kunstig intelligens kutter millioner av jobber raskere enn nordmenn vil innse. 65 prosent av jobbene i 2030 er ikke skapt ennå.

Samfunnet er avhengig av utforskende og skapende mennesker som kan bidra i arbeids- og samfunnsliv gjennom å skape verdier. De skal skape nye eller være med på å utvikle eksisterende virksomheter, og gjennom dette finne løsninger på krevende samfunnsutfordringer i både offentlig og privat sektor. Disse kompetansene er ikke noe vi kan lære på et seminar eller ved å lese en bok. De kan ikke vedtas – det må læres. Dette er kompetanser vi må trene på gjennom hele livet, og vi må begynne allerede i skolen.

Stortinget har tatt konsekvensene av dette i sin behandling av Stortingsmelding 28.  Stortinget har bedt regjeringen om å sørge for at innovasjons- og entreprenørskapskompetanse vektlegges og inkluderes i fornyelsen av fag og læreplanarbeidet. Dette er gode nyheter. Norge har fra politisk hold vært god på entreprenørskap i utdanningen i mange år. Nå videreføres dette viktige arbeidet.

Nå er det opp til skoleeierne og skoleledelsen å forankre og operasjonalisere dette arbeidet. Det er disse som må legge til rette for at alle norske barn og unge lærer og trenes i kreativitet, innovasjon og samhandling på en praktisk og virkelighetsnær måte.

Det er tøffe tider for mange virksomheter i Møre og Romsdal nå – samtidig er det også flere som opplever stor vekst. Det disse bedriftene har til felles er at de trenger smarte hoder som tør å utfordre etablerte måter å jobbe og tenke på. Vi vet at entreprenørskap i utdanning virker, og en avgjørende faktor for dette er blant annet nærings- og arbeidsliv som inkluderes i prosessene. Særlig viktig er det at vi i Møre og Romsdal har en stor gruppe lærere og forelesere som hver eneste dag fronter dette arbeidet i sin klasse, på sin skole og på sin utdanningsinstitusjon. Dette er dyktige, dedikerte og fremsynte mennesker som gjennom sin lærergjerning tilrettelegger for at elevene og studentene kan videreutvikle sin nysgjerrighet, utholdenhet, åpenhet for å se ting på nye måter og evne til å ta initiativ. 

Det viktige arbeidet entreprenørskapslærerne utøver må forsterkes og videreutvikles fordi:

  • Gode entreprenørskapslærere utvikler entreprenørielle handlingsmønstre hos elevene, der læringsarbeidet demonstrerer sammenheng mellom utdanningens innhold og livet i praksis.
  • Gode entreprenørskapslærere samarbeider med lokalsamfunn og utfordrer skolen til å tenke utradisjonelt – på tvers av fag og undervisningsmetoder.
  • Gode entreprenørskapslærere trener elevene i kreativitet, innovasjon og samhandling. Dette er kompetanse arbeids- og næringslivet etterspør, enten du skal starte ny virksomhet eller jobbe i etablert næringsliv. Det er helt nødvendig for å utvikle Norge.